Den siste bragden på Stavanger Stadion

En vestlandsk høstkveld i flomlysene. En siste krampetrekning for en gammel kjempe. Dette er historien om en kveld der alle i Stavanger på fullt alvor kunne si at Viking var best i verden.

Når du går utpå matta på Stavanger Stadion er det mye du kan se for deg, gamle minner kommer tilbake. Noen husker den gangen Magnus Svensson scoret på fryktinngytende Peter Schmeichel, mens andre husker da den jærske kjempen Johannes Vold scoret mot Köln i tidenes andre flomlyskamp på Stavanger Stadion.

Mange av dem er faktisk overbevist om at Köln-kampen var tidenes første, så sterkt er minnet, men den første kampen under flomlysene på Eiganes var mot islandske IBV Vestmannaeyar.

Viking og europeiske triumfer har vært en del av siddisens selvbilde. Siddiser husker. Siddiser mimrer. Viking-supportere kan ikke overleve uten mimring.

Stavanger Stadion
Stavanger Stadion anno 2017. En skygge av hva det en gang var. Foto: Tore Kommedal Asheim.

Stavanger Stadion og det gamle Vikinghuset er nå omringet av leiligheter og leilighetshotell. Moderne byutvikling gir ingen rom for sentimentalitet. De gamle tribunene ble revet. «Goamattå», oppkalt etter tidligere Viking-spiller og senere banemester Reidar Goa, er det boligblokker på.

Vestbanen består, det samme gjør flomlysene. De holder stand. Der har de stått siden de ble importert fra Tyskland. Stålkonstruksjonen kom fra Larvik, men lysene kom fra Siemens. De ble importert for nettopp UEFA-cupen i 1972 der Johannes Vold og laget fra de gylne 70-årene skremte vettet av Wolfgang Overath og Köln.

Én person består på Eiganes. Han vil alltid skue utover Stavanger Stadion. Det er «Fotballspilleren». Det er det nærmeste vi kommer en statue av Vikings kanskje aller største sønn, Reidar Kvammen.

Statuen er ikke av Kvammen, men den er inspirert av ham. Står alltid klar til å sende inn en crossball på Stavanger Stadion. Foto: Tore Kommedal Asheim.
Statuen er ikke av Kvammen, men den er inspirert av ham. Står alltid klar til å sende inn en crossball på Stavanger Stadion. Foto: Tore Kommedal Asheim.

Statuen står ved inngangen til Reidar Kvammens plass. Den hedrer alle idrettsmenn som mistet sitt liv under andre verdenskrig. Kvammen overlevde sin tid i tysk fangenskap, og etter krigen ble han den første norske fotballspilleren som fikk 50 kamper med flagget på brystet.

Bortekampen hadde tent håpet

I bortekampen mot Chelsea hadde Viking så vidt fått med seg et mål. Innbytter Ben Wright (av Benny Lennartsson døpt til Ben Wrong) hadde scoret det viktige bortemålet med en heading på innlegg fra Peter Kopteff. Kommentator Geir Arne «Geggi» Selvær husker den optimismen som bredte seg den kvelden på Stamford Bridge.

-Jeg trodde vi kunne ta dem. Det trodde alle som var med på turen. Da vi fikk den scoringen skapte det en tro på at vi faktisk kunne klare det umulige, sier han. Han forsøker ikke å legge skjul på at han er Viking-supporter tvers igjennom, noe som ikke er vanskelig å høre når du hører hans kommentering av de mørkeblå.

Glede, smerte, nervøsitet og ren skjær ekstase, alle stasjoner besøkes i løpet av Selværs formidling av en Viking-kamp.

Det ble riktignok tap 2-1 i London, som da Harald Hardråde tapte slaget ved Stamford Bru i 1166, men i motsetning til den siste vikingkongen ville Viking FK få en ny sjanse til å slå fra seg. Krigen var langt fra over.

Viking møtte ikke en gjeng med smågutter.  Når du ser på det laget som stilte til kamp over de to kveldene har vi navn som kunne fått noen og enhver til å sette den halvlunkne stadion-kaffen i vrangstrupen. John Terry, Frank Lampard, Jesper Grønkjær og Gianfranco Zola er bare et utvalg av navnene som møtte Erik Nevland, Thomas Pereira og Peter Kopteff.

Det var VM-mestere, det var fremtidige Champions League-mestere og det var fremtidige Premier League-mestere. Frank Lampard har i sin karriere samlet mer sølvtøy enn flest klubber gjør på 100 år. 

Utdatert og uønsket

Stavanger Stadion var aldri den mest behagelige. Det var heller aldri den flotteste. Sittetribunen var en betongklump, toalettene stinket gammel inngrodd urin fra 16. mai-kamper på 80-tallet og pølsene var på sitt beste lunkne. Og da UEFA-inspektørene kom på besøk etter hvert rynket de på nesen. Det anlegget som kunne ha flere tusen lojale Viking-supportere på besøk fikk antallet begrenset i 2002.

Arenakravene var det de var, og da Viking skulle møte Chelsea kom det 5555 tilskuere. Kun sitteplasser. Selv provisoriske tribuner var ikke lov å sette opp lenger. For første gang på en Viking-kamp ville benkene være på motsatt side av sittetribunen, men det var ikke den eneste endringen fra det vanlige.

-Vanligvis ville vi sittet på stadionsiden. Denne gangen hadde vi fått montert en kommentatorplass på andre siden, der ståtribunen stod. Og den ble dekket med et en presenning, men det hjalp lite når været stod på som mest, mimrer Selvær når han tenker på måten han og Arne Larsen Økland måtte stå den kvelden.

Vestlandsvær til besvær

Vinden blåste i stikker og strå, som den så ofte gjør her i vest. De 30 år gamle flomlysene skulle igjen til pers i det aller flotteste av høstvær Stavanger kan by på. De var vitne til det første store europeiske øyeblikket på Stavanger Stadion, og nå skulle de igjen være vitne til at historie skulle skapes.

Kampen ble satt i gang og Viking gikk til angrep fra første stund. Stemningen var elektrisk, og nettopp det elektriske er det Geir Arne Selvær husker fra kampen. Dog ikke på den måten en kanskje skulle trodd.

-Det regnet i søkk og kav, og det ødela hele lyden. Vi fikk det over miksepulten, og plutselig forsvant Arne (Larsen Økland, tidligere Viking-trener, journ. anm) som sidekommentator. Det som heller ikke var blitt tatt med i beregningen var at jeg er ganske engasjert, og den første gangen jeg brølte gikk hele lyden strake veien til helv.., sier en stadig like engasjert «Geggi».

I 2017 er det absurd å tenke på at en tellende kamp mellom et norsk lag og Chelsea ikke ble vist direkte på norsk riksdekkende tv, men for femten år siden var det faktisk en kamp for å i det hele tatt få den på skjermen.

Etter mye om og men ble det klart at TV2 skulle sende den i opptak, men med plass til kun 5555 betalende tilskuere på kampen krevde de andre i Stavanger-distriktet å få se den på tv.

Der ordnet «Geggi» og TV Vest opp, Siddisene fikk se kampen direkte på lokal-tv, og brukte bildene fra TV2.

Å Benny, du e trygge så na mor

Viking startet forrykende ute på banen. En av de toneangivende spillerne den kvelden er ganske sikker på at han vet hvorfor. Det er ikke uten grunn at Sverre Kvam i sin sang «Hjemmakamp» sang strofen om hvor bra det føltes med Benny Lennartsson som sjef.

-Det jeg husker med måten Benny var på i oppkjøringen til kampen er hvor positiv han var, men på en annen side, Benny var alltid kanonpositiv, smiler Peter Kopteff. Finnen blir noe vemodig der han står ved Vikinghuset anno 2017. Han bosatte seg i distriktet etter endt karriere, og omtaler sitt liv nå som et helt standard A4-liv med jobb i «oljå». Den oktoberkvelden i 2002 var alt annet enn A4.

Benny Lennartsson, i Stavanger-området kun kjent som Benny, var på utgående kontrakt den høsten, og dermed var det spesielt for ham i det som kunne være den siste kampen i hans Viking-karriere. Han er den siste treneren som har vunnet noe med Viking. Cupen i 1989 og 2001, og seriemesterskapet i 1991.

Legenden og språkmektige Benny Lennartsson deler sin visdom med engelske Ian Burchnall og franske Ghislain Guessan. Mobilfoto: Tore Kommedal Asheim.
Legenden og språkmektige Benny Lennartsson deler sin visdom med engelske Ian Burchnall og franske Ghislain Guessan. Mobilfoto: Tore Kommedal Asheim.

15 år senere treffer jeg Benny i gangene på toppmoderne Viking Stadion, og før båndopptakeren i det hele tatt er slått på begynner han å fortelle anekdoter om sin tid i Viking. Det er nesten et strev å få ham tilbake til den høstkvelden i 2002, så mye som han har på hjertet om gamle dager.

-Vi skulle være bra på det vi var bra på, og en av de tingene vi var bra på var dødballer, sier svensken om hva fokuset skulle være før kampen.

Ganske riktig, Viking var gode på dødballer, og Peter Kopteff var den som sendte av gårde den første etter at det var spilt åtte minutter av kampen. Morten Berre, innleid fra FC St. Pauli før sesongen, satte den inn. Stavanger Stadion var i ekstase, mens Geir Arne Selvær ødela lyden for alle de som satt hjemme med sin skriking.

 Samtidig hadde Benny gjort det klart før kampen at spillerne skulle presse sidebackene til Chelsea. Tempoet der var ikke det helt store. For Vikings del var det en av deres egne backer som skulle få et mareritt som følge av tempoproblemer.  

Italiensk plystring og finsk høyrebein

Vikings venstreback Thomas Pereira hadde hatt en marerittkamp mot Jesper Grønkjær på Stamford Bridge, og det fortsatte på samme vis i Stavanger. På sidelinjen sto Claudio Ranieri, som før han skapte et fotballmirakel i Leicester var manager i Chelsea. Pereira husker en bestemt lyd fra hjemmekampen.

-Med en gang de fikk ballen på egen venstreside hørte jeg plystring fra sidelinjen. Det var Ranieri som indikerte at de skulle snu spillet og sende ballen mot Grønkjær. Jeg kan ikke si annet enn at jeg ble rundspilt etter alle kunstens regler den kvelden, sier Thomas Pereira.

Sarpingen som gjorde siddis av seg, og den eneste i nyere klubbhistorie som har fått testimonial, var en av bærebjelkene på Viking mellom 1997 og 2009. Mot Grønkjær var den bjelken svakere enn vanlig, men ingen av målene kom som følge av at Grønkjær gikk til høyre mens Pereira havnet i pølsebua.

På topp sammen med Morten Berre startet en vaskeekte Vikinggutt. Erik Nevland var nærmest født og oppvokst på Stavanger Stadion. Fem år tidligere hadde han forlatt moderklubben, som ikke ville satse på ham før det var for sent.

Erik Nevland tilbake på gamle trakter i 2017. To mål og en målgivende mot Chelsea. Foto: Tore Kommedal Asheim.
Erik Nevland tilbake på gamle trakter i 2017. To mål og en målgivende mot Chelsea. Foto: Tore Kommedal Asheim.

Talentet hadde allerede signert for selveste Manchester United da Erik Thorstvedt kom med et skikkelig kontraktsforslag. Det ble med et kort opphold i United, etterfulgt av leieopphold i både Viking og IFK Gøteborg, men i 2002 var Erik Nevland for lengst etablert som Vikings farligste spiss. Nå skulle han bidra til å noe helt sjeldent på Stavanger Stadion.

-Ballen kom opp til meg, jeg klarte å rive meg fri fra John Terry tror jeg det var, og så hælet jeg den til Peter Kopteff, som sendte den i mål med høyrefoten. Når Peter Kopteff scorer med høyrefoten vet du at laget ditt ligger godt an, sier Nevland i dag.

Det man ikke visste (eller brydde seg om) på Stavanger Stadion var at lyden fra Selvær hadde falt bort akkurat i opptakten til målet for de som så kampen hjemme, men passende nok kom den tilbake omtrent akkurat i det Nevland får fatt i ballen.

-Vi datt jo mye ut i den førsteomgangen, både meg og Arne, noe som var synd for produksjonen, men det viktigste var jo at den ble sendt. Det var stor interesse her i distriktet for kampen, og da måtte vi jo få det til på et eller annet vis, sier «Geggi».

Viking gikk opp til 2-0 mot et lamslått Chelsea-lag etter 34 spilte minutter. Kopteff sendte ballen i vinkelen bak en Carlo Cudicini som bare kunne se langt etter den. Stavanger Stadion gikk berserk. 2-0, Viking ledet 3-2 sammenlagt og var på dette tidspunktet videre i Europa.

Det var tydelig at Chelsea-spillerne hadde problemer med innsatsen vist av de mørkeblå, men de var også utrolig misfornøyde med noe annet.

-De klaget og klaget på banedekket. Matta på Stavanger Stadion var alltid elendig på høsten, men vi var vante til å spille på det, så det var nok et fortrinn for oss, flirer Peter Kopteff i skjegget når han beskriver Chelsea-spillernes frustrasjon.

Det er riktig at kvaliteten på gresset på Stavanger Stadion i oktober som oftest ikke var det helt beste, noe som bekreftes av Erik Nevland.

Det er blitt noen år siden det var i Steingata Peter Kopteff og resten av Vikings A-lag hadde sin garderobe. Et mål, tre målgivende mot Chelsea. Foto: Tore Kommedal Asheim.
Det er blitt noen år siden det var i Steingata Peter Kopteff og resten av Vikings A-lag hadde sin garderobe. Et mål, tre målgivende mot Chelsea. Foto: Tore Kommedal Asheim.

Ti minutter etter at Kopteff hadde sendt folket enda høyere til himmelen roet ting seg ned noe på Eiganes. Frank Lampard satte ballen i nettet bak Frode Olsen, og lagene gikk til pause med 2-1 til Viking.

Samme resultat som i London, og dermed like langt. Et resultat man i Stavanger ville vært fornøyde med på forhånd, men om det ble stående ville det bli ekstraomganger og straffespark.

I garderoben innprentet Benny mer positivitet i laget. Dette var noe de kunne klare. Som han så treffende sier det, han var grei når han måtte være det og langt mindre grei når han måtte være det. Denne kvelden var han grei.

Fridagen som ble arbeidsdag

Fotograf Lars Idar Waage skulle egentlig ikke være på jobb den kvelden. Samtidig klarte han ikke å fri seg fra følelsen om at dette var hans kamp.  Han hadde vært med fra starten av i dekningen av kampene lagene imellom, og han ville ikke gå glipp av noe.

Som ung kvitsøybu hadde han sneket seg avgårde på en altfor sen Barcelona-kamp han absolutt ikke skulle få se, tilbake i 1992. Også da stod han i svingen mot Vikinghuset.

-Det var noe helt eget med flomlyskamper på Stavanger Stadion. Som fotograf savner jeg ikke anlegget, men som supporter av klubben var det helt spesielt. Selv om det denne gangen mot Chelsea kun var 5555 tilskuere der føltes det likevel elektrisk. Rett og slett magisk, sier Waage.

Han har dekket store og små triumfer (og bitre nederlag) for de lokale lagene i en årrekke i lokale aviser. Det var Viking som hadde gitt ham sjansen til å starte som fotograf, ved å gi ham et digitalkamera.

Denne gangen var han på jobb for Rogalands Avis. Der Selvær klager på de klimatiske forholdene den kvelden er det en helt annen versjon fra Lars Idar.

-For å være helt ærlig la jeg ikke merke til det. Det regnet, men hva så? Når jeg er på jobb går jeg fullstendig i modus, det var langt verre den gangen Viking spilte mot Brann, sier Waage om værforholdene.

Det var Chelsea som startet andreomgang best. Etter 53 minutter kom Jesper Grønkjær seg fri for ørtende gang i kampen, men han satte heldigvis for Vikings del ballen utenfor. Hele Stavanger Stadion pustet lettet ut. Så fikk Viking corner seks minutter etterpå. Og Lars Idars posisjon bak mål ga ham et bilde for evigheten.

-Bildet er egentlig ikke spesielt bra rent teknisk sett. Nevland er ute av fokus, og det samme gjelder Cudicini, sier fotografen. 

Han tok bildet av Erik Nevland som stanget ballen inn bak Carlo Cudicini i Chelsea-målet.

Det var en ny dødball fra Peter Kopteff, som landet på hodet til Tony Kuivasto og gikk videre til Erik Nevland. 3-1. Lars Idars klareste minne fra den kvelden er glede, og målet skapte vill begeistring på sittetribunen atter en gang. Det som var sikkert da er at det ikke ville bli noen ekstraomganger eller straffespark. Kampen ville bli avgjort i løpet av den neste halvtimen. Kunne det umulige skje?

-Vi hadde alltid troen

Fire minutter etter at Stavanger Stadion hadde gått til himmels landet det knallhardt på jorda igjen. John Terry, hvis desperasjon hadde blitt fanget perfekt av Lars Idar Waage, var nå målscorer. 3-2. På Viking-benken var det forvirring om reglene.

-Jeg kan ikke huske hvem som spurte, men det var noen som lurte på hvem som var videre med 3-2, sier Benny Lennartsson. Med to bortemål var det nå Chelsea som ville gå videre om dette resultatet stod seg.

Det var et fullstendig respektabelt resultat for Viking uansett utfall. Det var jo ingen som regnet med at Viking kunne hamle opp med Chelsea. Et lite lag fra Stavanger mot et mektig Premier League-lag.

-Vi hadde alltid troen på at vi kunne få det til, sier Erik Nevland. Spissen jobbet utrettelig, det var 25 minutter igjen og absolutt alt kunne skje.

Fire minutter før slutt fikk alle på Stavanger Stadion et bevis på det.

-Vi kjørte alltid en øvelse på treningene hver uke der spillerne måtte bruke feil fot sier Benny. Det var ikke bare dødballer det ble fokusert på i forkant. Dette betalte seg med renter i det 88. minutt.

Thomas Pereira slo en lang ball fremover på venstresiden, og notorisk høyrebeinte Trygve Nygaard fikk den med seg på vingen. Haugesunderen slo ballen inn med venstrefoten, og inn foran mål kom Erik Nevland med Chelsea-forsvaret på slep.

-Jeg traff den med leggen og den gikk inn. Jeg husker ikke stort annet enn den syke følelsen av glede i det jeg så ballen gå i nettet, sier Nevland om 4-2 målet. Viking hadde gjort det umulige. De var videre i UEFA-cupen om resultatet stod seg.

Fra kommentatorboksen kunne det høres ut som Geir Arne Selvær hadde svelget mikrofonen, men de neste nervøse minuttene skreik han om å sparke ballen omtrent ut av stadion og bort til Tasta. Så kom sluttsignalet, og så kom Benny på CNNs «Play of the Day».

-Jeg pådro meg en strekk, og den strekken har jeg enda. En liten pris å betale, flirer trenerlegenden.

Benny fløy verden rundt den kvelden.

Kampfakta:

Viking 4-2 Chelsea

Sammenlagt: 5-4

Sted/dato: Stavanger Stadion/03.10.2002.

Turnering: UEFA-cup

Dommer: Jack C. D. van Hulten (NED)

Målscorere:

Berre (VIK) 8’

Kopteff (VIK) 35’

Lampard (CFC) 45’

Nevland (VIK) 59’, 88’

Terry (CFC) 63’

Viking (4-4-2):
Frode Olsen - Bjørn Dahl, Tony Kuivasto, Brede Hangeland, Thomas Pereira - Tom Sanne, Trygve Nygaard, Erik Fuglestad, Peter Kopteff (Wright 81’) - Erik Nevland, Morten Berre.

Benk: Magnar Nordtun, Odd Arne Espevoll, Bjørn Berland, Abdul
Karim-Ahmed, Kristian Sørli, Hannes Sigurdsson.
Trener: Benny Lennartsson.

Chelsea (4-4-2):
Carlo Cudicini - William Gallas, Robert Huth, John Terry, Graeme Le Saux - Jesper Grønkjær, Frank Lampard, Emmanuel Petit (Morris 61’), Mario Stanic (Zenden 88’) - Gianfranco Zola, Jimmy Floyd Hasselbaink (Gudjohnsen 80’).

Benk: Ed de Goey, Winston Bogarde, Boudewijn Zenden, Jody
Morris, Gabriele Ambrosetti, Joel Kitamirike, Eidur Gudjohnsen.
Trener: Claudio Ranieri.

 

Om du ønsker å se kampen i sin helhet er den tilgjengelig her.

Annonse: