Bli bedre kjent med Bjarne Berntsen

-       Zymer, legg deg inn der! Gå, gå gå!

Duskregnet faller ned på Viking Stadion. Laget har en rolig treningsøkt bestående av taktikk og dødballer. Bjarne Berntsen samler laget for en prat før en øvelse. Han sier hva de må gjøre likt som i forrige kamp for å vinne igjen. Presset mot motstanderens bakre firer drilles og Berntsen stopper øvelsen et par ganger i starten til han får laget til å se ut som han ønsker.

 Det ringes i ringeklokka på stadion. Folk kommer for å hente billetter og sesongkort. Administrasjonen har det travelt og det er ikke bare på banen Berntsen må ta ansvar.

-       Er det ingen hjelp å få eller? Bare gå inn til Kjartan så hjelper han dere.

 Han viser de oppmøtte inn på kontoret til markedsavdelingen, før han setter seg ned i stolen igjen for å prate videre. Over ti år siden han sist var trener for Viking, den gang midlertidig, står han nå foran en vanskelig oppgave med å ta laget opp i Eliteserien igjen.

-       Hvis folk hadde spurt meg i oktober-november om jeg ville bli trener igjen, hadde jeg ikke vært inne på tanken engang. Men da vi hadde en samtale om jeg kunne vært interessert, begynte jeg å tenne litt på det. Etter noen flere samtaler så ble det til at jeg takket ja ganske raskt, da de mente jeg var den beste kandidaten for Viking.

-       Hvorfor tror du de valgte deg foran andre trenere som var aktuelle?

-       For det første tror jeg de vet hva de får. En som jobber hardt og mye uansett hvilken stilling jeg har i klubben. Jeg kjenner klubben ut og inn, og kjenner til de økonomiske utfordringene klubben har hatt de siste årene. Det at jeg er lokal og har vært her før, tror jeg har hatt noe å si i den avgjørelsen.

 

«Figgen for alltid»

Oppvokst på Figgjo med foreldre og to yngre brødre, var barndommen alltid preget av idrett. Det var ikke bare fotball som opptok hverdagen til Berntsen den gang. Friidrett, ski, sjakk og speideren tok opp tiden når han ikke spilte fotball.

-       Det var et flott miljø å vokse opp i med mye aktivitet. I tillegg til å være aktiv med idrett er de beste minnene fra barndommen fra sommerferiene. De tilbrakte jeg på gården til mormor og morfar, noe jeg synes er veldig gøy. Så jeg ble fort en liten gårdsgutt, sier han og smiler.

Yngste bror Alf Ingve husker spesielt én ting fra de va små, selv om Bjarne er ni år eldre. Største bror i familien arrangerte nemlig friidrettsstevne for ungene i nabolaget.

-       Det var høydehopp med skistaver, maraton, hekkeløp og lignende. Så der var han veldig ivrig, sier Alf Ingve.

I slutten av karrieren spilte de tre Berntsen-brødrene på A-laget til Figgjo, sammen med andre fra slekta også. Både Alf Ingve og Bjarne drar på smilebåndet når de snakker om tiden de spilte sammen.

-       Vi hadde et veldig godt lag og hadde også søskenbarn og tremenninger med oss, så vi var vel sju-åtte stykker i slekt som spilte på samme lag på den tiden. Vi var en slags kompisgjeng og det har jeg bare gode minner fra, fortsetter yngste bror.

I en alder av 61 år er Bjarne Berntsen fortsatt bosatt på det lille tettstedet i Sandnes kommune og hjelper til i klubben han startet i. Berntsen har ansvar for økonomi og administrative oppgaver i Figgjo IL, der det meste er dugnadsarbeid. Dugnaden for «Figgen» har han drevet med sammenhengende i over 40 år. 

bjarnepåfeltet
FORBEREDELSER: Over 40 år etter han startet som trener, gir han laget beskjeder på trening

Ung trenerspire

Treneren i Berntsen har vært en del av han siden han var ung. Da han var 15 år begynte han å trenere 7-8 åringer i Figgjo, hvor han også trente laget til yngste bror Alf Ingve. Helt siden han startet i Figgjo har han, med få unntak, alltid engasjert seg som trener.

 Alf Ingve fulgte etter hvert i fotsporene til storebror Bjarne. Begge har lærerutdanning og begge har blitt fotballtrenere. Alf Ingve har vært en del av ungdomslagene til Bryne FK i lang tid og er i tillegg lærer og trener ved idrettslinja på Bryne VGS. Nå som de har blitt eldre, diskuterer brødrene fotball sammen når anledningen byr seg.

-       Vi har alltid hatt et godt samarbeid, også før vi ble trenere. Hjemme hos oss hadde vi bare to soverom på tre unger, så det ble alltid jeg som måtte dele rom med «Alfi». Vi har alltid hatt en god dialog om fotball som trenere, men det er ikke noe vi snakker daglig om, sier Bjarne Berntsen.

 Berntsen var trener for Brynelaget som tok cupgull i 1987 og fikk også seriebronse i 1994 i det som var hans første periode som Viking-trener (1992-1995). I 2005 tok han over kvinnelandslaget i det som skulle bli en periode med opp- og nedturer for treneren. Fra den tiden er det spesielt to episoder som ble mye omtalt i media, der Berntsen var i negativt fokus.

 Året er 2007. Etter en lang flytur hjem fra VM i Kina, bestemmer Berntsen seg for å gi beskjed til Lise Klaveness at hun ikke lenger er ønsket på landslaget. Denne samtalen skjedde i ankomsthallen på Gardermoen på natta etter flyturen, i følge VG. Hendelsen fikk mye negativ omtalelse, der media og landslagsvenninner reagerte på måten det ble gjort på.

-       Det var veldig klønete håndtert av meg med tanke på tid og sted. Jeg hadde bestemt for at det var en av spillerne som ikke passet inn og som jeg ikke ville satse videre på, og det å gi beskjed til henne om dette på flyplassen etter et døgn på reisefot fra Kina, var utrolig dårlig timing, sier Berntsen.

 Kritikken var også stor mot Berntsen da fem spillere på landslaget bestemte seg for å slutte dersom han fikk fortsette som trener. Dette skjedde i 2008. Marit Fiane Christensen uttalte til VG at de hadde ulike oppfatninger av ting, og at de derfor ikke ønsket å fortsette.

-       Jeg hadde høye ambisjoner som trener og da noen syntes det ble for mye så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det. Men det er klart det var tøft der og da. Fem spillere skrev et samlet brev og sa de trekker seg fra landslaget, men jeg fikk støtte fra toppfotballsjefen.

Men utenom de mye omtalte spillerkonfliktene, var det en god periode for Berntsen og det norske kvinnelandslaget sportslig. På fem år, kom Norge seg til fire mesterskap, noe som endte med sølv i EM 2005, og deretter kvart- og semifinaler i de kommende årene.

-       Jeg er fornøyd med den perioden som trener. Siden 2000 da landslaget ble olympiske mestere, er den eneste gangen vi har kvalifisert oss til OL i 2008 da jeg var trener. Så ja, jeg er veldig stolt over de årene som landslagssjef, men føler fortsatt at prikken over i-en manglet.

 

Skal motbevise kritikerne

Folk suser fortsatt rundt i gangene i Jåttåvågen. Berntsen hilser på de som kommer innom, og virker å ha en god dialog med flere av supporterne.

Det er hele 22 år siden han var trener for et klubblag sist, men han har ikke mistet interessen og kunnskapen om fotballen av den grunn. Da han ble ansatt i høst, var det mye snakk i sosiale medier om at han har gått ut på dato. 

-       Jeg tror at når du har det i blodet og den interessen jeg har for fotball, så har det ikke så veldig mye å si. Jeg har vært på mange interessante besøk i utlandet og sett utrolig mange kamper, så jeg tror jeg er veldig godt oppdatert. Også har jeg med meg unge, sultne trenere som utfyller meg godt her i Viking, sier Berntsen.

-       Som person, føler du at folk oppfatter deg annerledes enn det du gjør selv?

-       Jeg har hatt noen jobber som har krevd tøffe avgjørelser, spesielt de periodene jeg har vært daglig leder i Viking. Så det kan godt være at folk oppfatter meg streng eller at jeg er i dårlig humør, men jeg tror de som jobber tettest med meg mener at jeg er sprudlende og sprer glede og latter. Jeg tror oppfatningen av meg kan ha noe med at jeg er veldig beskjeden i en setting der jeg ikke kjenner folk.

I karrieren som spiller og trener fra han debuterte for Figgjo sitt A-lag som 16-åring, er det to ting Berntsen nevner da jeg spør om det er noe han angrer på. At han ikke tok jobben som Start-trener og at han takket nei til å leve proffdrømmen som spiller i Frankrike på 80-tallet.

-       Eg va ikkje innstilt på og flytta! Eg e veldig stedbunden, har jo budd på Figgen heila livet. Veldig lokalpatriot!

Annonse fra Obos-ligaen: